June is bustin' out all over!

Eksamen er i skrivende stund over (enn for en stund), og jeg ser frem til å begynne å ha et tilnærmet normalt liv igjen. Man merker det kanskje ikke så godt mens det holder på (eller jo, litt..), men med en gang man er ferdig er det akkurat som om kroppen tar et realt magadrag og lar alle muskler, sener, tanker og diverse andre ting som befinner seg inni kroppen, flyte ut i en eneste stor masse som man egentlig ikke vet hvor skal. Men ellers så har jeg det bra..:)

Nå begynner avreisedagen å nærme seg, og nedtellinga har pågått en stund. Det er i dag 17 dager igjen til jeg setter meg på flyet fra Kristiansand som skal ta meg til København, så videre til Singapore (Christina!!) og tilslutt over det Indiske hav for å lande i min nye "hjemby", Melbourne. Jeg har allerede booket meg et rom på jenteavdelingen på Base Hostel St. Kilda. Det finnes jo så mange hosteller i Melbourne at det nærmest var en mare å bestemme seg for hvilket man skulle velge. Men med kyndig hjelp fra de verdensomreisende, Christina og Rob (og Rob's venn som hadde bodd der..), så ble det en ordning på det likevel. Eller..det gjenstår jo å se. Det som bekymrer meg mest nå er hva jeg skal velge å ta med. 20 kilo er grensa for hva man kan ta med seg fra et nokså velfylt klesskap hvor det virker som om alle klærne og skoa skriker "velg meg, velg meg..". Jeg tror kanskje cluet er å pakke minst mulig. Faktisk så tror jeg at jeg vil innføre det som motto fra nå av og til jeg er ferdig med å pakke. Altså, det gjelder å være realistisk. Mest sannsynligvis så kommer jeg jo til å finne klær i Melbourne som rettferdiggjør det bevisste valget om å ta med seg mindre sånn at jeg har plass til mer på hjemveien..:)

Juni er en fin måned. Den litt kjølige vår-vinden begynner nå å bli varmere og jeg tror tida snart er moden for årets første bad. Jeg gleder meg til å nyte disse litt-over-to-uker ukene hjemme før jeg setter nesa mot Oseania. Den nærmeste tida vil bli tilbragt med familie og venner, til å pakke og ordne, på stranda og litt her og der. I helgene vil jeg kunne bli gjenkjent som den smilende proletar på byens beste Shell-stasjon...:)